Om legoklosser og livet

Hei alle sammen! Akkurat nå sitter jeg her med tankene mine spredt som en haug med legoklosser. Jeg kan nesten høre dere si: "Hva i all verden er det hun snakker om?" Vel, det er på tide å ta noen retningsvalg.

Det føles som å stå ved inngangen til en enorm fornøyelsespark med skilt som peker i alle retninger. Én sti fører til datavitenskap, en annen til elektronikk og en tredje til bærekraftig energi. Hvordan skal jeg egentlig vite hvilken vei jeg bør gå?

Nå, jeg har alltid hatt en ting for datateknologi. Å se linjer med kode forme seg til fantastiske applikasjoner gir meg en følelse av ren magi. Men så er det denne elektronikkretningen som pirrer nysgjerrigheten min - å forstå de indre arbeidene av enheter vi bruker hver dag. Jeg kan nesten høre klikket fra min indre hjulet av beslutningstaking.

Interessene mine er som en bokhylle full av ulike sjangre. Men hva om jeg velger feil? Hva om jeg tar en retning og senere innser at det ikke var den rette for meg?

Tankene mine kretser som en karusell, og jeg innså noe viktig: det er helt normalt å føle seg som en turist på en ukjent vei. Selv om jeg ikke har alle svarene akkurat nå, betyr det ikke at jeg er på feil spor. Det er som å være midt i en spennende bok og ikke vite hvordan det ender - det er reisen og uvissheten som gjør det hele så spennende.

Husk at ingeniørstudiene handler om utforskning og læring. Det er ok å være nysgjerrig, tvile og til og med ta feil av og til. Jeg sitter her med en haug med legoklosser, og jeg vet at uansett hvilke valg jeg gjør, kommer jeg til å bygge noe fantastisk.